A little piece of hell

Man har ikke rørt seg før man har syklet i åtte timer i strekk. Note to self: tenk skikkelig over ting du melder deg frivillig til!

Jeg har altså i hele dag, fra klokka 10-18 syklet rundt i Trondheim sentrum på en av to eksisterende promosykler for trondheim smart city. Formålet er å skape litt blest og interesse rundt en miljøkampanje som Trondheim kommune, Belona og Siemens har satt i gang på trondheimsmartcity.no

De første seks timene gikk nokså glatt for seg. Masse hyggelige kommentarer og folk som likte syklene. De to siste timene var hardere. Det begynte å regne. Vi hadde bare såvidt en jakke og et regnkep som ikke helt fungerte som det burde. Vi oppdaget på tur opp mot Lade, hvor syklene skulle oppbevares at slike lokomotiv uten gir er harde i svak helning oppåver. Etter å ha slitt oss opp den første oppåverbakken tenkte vi at vi skulle være lure. Vi tok en snarvei, som slett ikke var snar, og endte mer eller mindre i bunnen av en undergang, hvor reklameplakaten ikke kom under. Sykkelmonstret måtte derfor dyttes opp igjen, og vi måtte ta den lange veien rundt.

Alt i alt en okei opplevelse. Vi tjente noen kroner, og hjalp et godt formål. Energisparing er tross alt viktig. Eller hva?


Update

DSC_4973Kjenner det er lenge siden jeg har oppdatert DeviantArt, så det ble såvidt lakt ut noen nye bilder nå.. Er jo så fint at i løpet av tiden det tar å laste opp bilde nummer to, så har allerede to stykker lagt det første bildet til favoritter 🙂 Evalueringen på tirsdag er en annen historie.. Uten tvil den mest slitsomme evalueringen jeg har vært med på. Det tok ikke mindre enn fire timer å gå gjennom alle seriene. Bilde opp og bilde ned med kommentarer fra 30 stykker tar selvsakt tid. Men jeg ble ikke helt blåst bort av kritikken. Det var ikke noe veldig harde kommentarer egentlig.. Et av tipsene jeg fikk var å kjøre portrettet i sort/hvitt. Lærern mente at det ville få understreket den tøffe looken til motivet. Jeg var først nokså uenig, men etter å ha jobbet litt med det må jeg si meg enig.


City block

Fikk på fredag første oppgave på Fotofagskolen. Vi ble delt inn i grupper på fire, og fikk tildelt en bydel i eller rundt sentrum. Vi skulle dermed gjennom fem bilder hver vise frem, dokumentere og fortelle noe om denne bydelen. Gruppa mi fikk Trondheim sentrums sørvest-del. Altså, den eneste delen av byen som har mer enn fire kirker på bare noen kvartaler. Jeg rakk å ta en runde med bildetaking før det ble lørdagskveld og andre ting stod på planen. De andre planene resulterte i en fantastisk kveld på byen med mer dansing enn på lenge 🙂 Uansett, i løpet av gårsdagen gikk jeg tre turer, og tror at det samlede bildeantallet ligger godt over 200. Dette var uansett de fem jeg, i sammarbeid med resten av gruppa valgte ut:

DSC_4973b

Første og eneste gateportrett jeg har tatt.

DSC_4986b

Et av de valgte kvartalene bestod av skamfine gamle bygninger. Dette er en av dem.

DSC_5190b

Et idyllisk fint hus like ved Trøndelag Teater.

DSC_5198b

En svingtrapp i skumringen.

DSC_5243b

Enda et av de skamfine husene, dette i mørket.


Tomato potato

Hvordan er det mulig å komme for sent første skoledag, når man står opp tre timer før skolen begynner? Jeg blir oppgitt. Etter nøye kartlegging av episonden har jeg konkludert med at det antagelig aldri har tatt bare et kvarter å gå til skolen.. Men heller rundt 25 minutter.

Foto: Helle NavarátilFørste oppgave for andreklassingene var å ta et bilde av en førsteklassing som representerte dem. De fleste så bort ifra den siste delen, og tok et bilde fritt ut i fra sitt eget hode. Helle derimot, hun tenkte å gjøre begge deler. Først tok vi noen i hybelen, hoppende i senga med en kjole :b morsomt. Litt usikker på hvordan et bilde som viser meg egentlig burde se ut.. Ser for meg et fint photoshop-prosjekt med en engel og en djevel på hver skulder. Djevelen sier «tattover deg nå!» og engelen sier «tenk langsiktige konsekvenser!»… anywaaays.

Etter hoppebildene fant vi ut at vi skulle kjøre noen bilder Helle-style, og dro dermed til henne for sminking osv. Resultatet ble en slags barokk-stil med korsett og hele pakka. I forskjellige positurer i et ovalt vindu, som egentlig var nokså behagelig. Gjenstår bare å se hvordan det blir i forhold til de andre bildene vi får se i morgen 😛 Gleder meg! Tror det er mange som har jobbet bra med oppgaven:)

Jeg ble i hvertfall skikkelig imponert når jeg fikk se bildene. Freesht!


Bbq

Woha. Da har jeg mer eller mindre kommet inn i noen små rutiner. Og det er fint! Møtte en del av de i klassen på lørdag, og det ble en satan så koselig kveld:) Skulle ut og ta en kaffe i går også, men endte opp med en øl eller fire. Ble sittende på Samfundet i noen timer, og følte meg skikkelig voksen når alle fadderungene fra NTNU osv hoppa rundt og skråla på max volum. Kjenner at jeg gleder meg enormt på å komme i gang. I kveld er det grilling i parken, og første «ofisielle» treff med folket. I hvertfall de som er på facebook gruppa :b Med tanke på været kan det bli en mindre tørr opplevelse, men det løøøøser sig!

I dag møtte jeg mitt første dramatiske øyeblikk som hybelboer. Den ene døra til skapet mitt datt av hengslene, og ville rett og slett ikke sette seg på plass igjen. Handy som jeg av en eller annen grunn har blitt, klarte jeg likevel å sweettalke den på plass 😉 Er ikke av ingen grunn at man kjøpte verktøykoffert før man dro hjemmefra! Så det.

Skolestart i morgen klokka 12, og jeg regner egentlig med at i hvertfall samtlige jeg hittill har møtt, møter i litt redusert tilstand etter i kveld. Koselig!


Up and running

Da, endelig, etter et døgn med flytting, plassering, planlegging og opphenging er hybelen omtrent som jeg tenkte at den skulle bli. Nesten. 🙂 Etter mye mas fikk jeg omsider passordet til nettet, så jeg får oppdatert meg litt på det vanlige. Skal etter hvert sette i gang med intensiv vindusvask og en skuring av enkelte dusj-elementer som trenger det.. Long story short; det har bodd fire gutter her før det kom tre jenter flyttende inn.

Foreløpig ser hula slik ut:

DSC_4886

Etter hvert fant jeg ut at «hjem» er hvor bildene henger 🙂 Det hjalp som bare det. Alt som mangler nå er å få liv i tv’n…

DSC_4887Som av sikkerhetsmessige årsaker fremdeles står godt beskyttet av en plast-dings. Har også merket et svakt hat mot IKEA, som tydeligvis ikke kan lage lyspærer. Kjøpte to der i går, siden det må slike til i IKEA-lampa mi. Det tok omtrent ti timer før den ene døde.

Har fått photoshoppen inn igjen, og skal nå sette meg ned og ha litt kvalitetstid med den 🙂 Fikk etter hvert oversikten over «byebye Verdal» bildene. Trist nok ble antallet halvet, siden den siste uka i verdal bestod hovedsaklig av regn. Bildene blir nok tatt en gang, jeg vet bare ikke når.. Uansett, det ble fire stykker med okei resultat. Små intime steder som har koslig skrevet all over… På en måte.. Døm selv:

DSC_4779

Hver dag i sommer satt jeg og spite lunch, og så på dette. En lilla buss foran et slitent hus. Lurer fremdeles på hvems buss det er..

DSC_4797

Jeg har kjørt forbi edtte huset hver dag i tre år, men oppdaget først i sommer hvor koselig det virket. Man skulle kanskje tro at det ligger langt ut på landet, men i realiteten ligger det like ved hovedveien, og tre minutter fra sentrum.

DSC_4808

Dette bildet burde blitt tatt i solnedgangen, når mørket kommer krypende og sola gir vegen et Hollywood-skinn. Men slik luksus med været hadde jeg ikke. Det ble uansett et bilde av det, siden skyene var så spesielle den dagen.

DSC_4853

Altså, jeg har aldri vært en som tar bilder av skyer og sånnt.. Men denne dagen var himmelen dekket av sukkerspinn og bomull. Dette huset ligger i bygda mi.


Good bye yellow brick road

Tre dager til flytting, og iveren kommer snikende. Har fått pakket ned det viktigste i esker, men tror jeg får en utfordring med å finne plass på veggene til alle bildene mine…

Uansett; nytt prosjekt. Har hele mitt liv sett på Verdal som en veldig fotografisk stygg by, fram til for noen uker siden. Jeg begynte å tenke over at så lenge man ikke er hjemme, så ser selv de enkleste og vansligste stedene magiske ut. Så jeg begynte å tenke på hvordan turister måtte oppleve Verdal. Jeg, for min del ville gjerne fjerne alle negative intrykkene. Alle vegarbeidsområdene, alle rånerne. Se bare det vakre med Verdal. Vanskelig som det kan høres ut. Men nei. Denne byen har faktisk en rekke utrolig fine steder. Steder du ikke trodde fantes. Og gatene er faktisk ikke stygge. I hvilken annen by er hovedpulsåren gjennom byen en liten gate med blomsterbedd langs veggene på husene? Det er noe gammeldags og romantisk over det. Så jeg lager en liten «tribute» til Verdal. En liten byebye før jeg drar.

Ikke så sikker på at bildene blir lagt ut her før jeg drar, for min elskede Mac med photoshoppen min er levert inn til formatering på IKT avdelingen på vgs.. Så jeg får egentlig bare håpe at den blir ferdig før helga. 🙂